28/08/2026
🇳🇴 Takk kjære Kong Harald❤️
For noen mennesker føles det nesten som om de alltid skal være her.
Kong Harald var en av dem.❤️
På slottsbalkongen når Norge feiret.
Med alvor og varme når Norge sørget.
Med det gode smilet og den lune latteren som fikk selv en konge til å føles nær.
Det er noe helt eget ved at Norge har en konge.
Ikke bare et statsoverhode, men et menneske som følger landet gjennom generasjoner. En som står der når historien skrives, og som minner oss på at vi hører sammen.
Ikke bare som konge, men som far, bestefar og medmenneske.
Han brukte stemmen sin til å samle oss.
Han fortalte oss at Norge er jenter som er glade i jenter, gutter som er glade i gutter, mennesker med ulik tro, ulik bakgrunn og ulike liv.
At Norge først og fremst er menneskene som bor her.
Han minnet barn og unge på at de var verdifulle. At det ikke er unormalt å ha det vondt. At det er lov å be om hjelp, og at ingen av oss klarer livet helt alene.
Kanskje var det derfor han ble folkets konge.
Fordi han møtte mennesker som mennesker.
Han lot oss også få se at en kongefamilie først og fremst er en familie.
En familie som elsker.
Som bekymrer seg.
Som står i vanskelige tider.
Og som rammes av sykdom og bunnløs sorg.
Senere sto han ved familien sin også når livet ikke fulgte den veien noen hadde sett for seg.
Da Ari Behn døde, forsøkte han ikke å skjule smerten. Han satte ord på hvor mørkt livet kan bli, på tomrommet som blir igjen og på hvor viktig det er at vi ser hverandre og bærer hverandre når livet blir for tungt.
Men han var også så tydelig menneskelig.
Kanskje var det derfor vi ble så glad i ham.
Da beskjeden kom om at Kong Harald var svært alvorlig syk, begynte menneskene å samles utenfor Slottet.
Ingen hadde bedt dem komme.
Ingen markering var planlagt.
De bare kom.
Med blomster, tente lys og små hilsener til kongen sin.
For Kong Harald hadde stått sammen med oss når Norge feiret og når Norge gråt.
Nå var det vår tur til å stå sammen med ham.
Vi kunne ikke stå ved sykesengen hans. Vi kunne ikke gjøre ham frisk eller ta uroen fra familien.
Men vi kunne stå utenfor hjemmet hans.
Vi kunne vise at han ikke var alene.
Og akkurat der, mellom blomstene, lysene og menneskene på Slottsplassen, lå kanskje hele svaret på hva Kong Harald betydde for Norge.
Han var ikke bare Norges konge.
Han var vår konge.
I dag har Norge mistet en trygghet.
En samlende stemme.
En del av det som gjør Norge til Norge.
Men mens et helt land sørger over kongen sin, har en familie mistet noe langt større.
Dronning Sonja har mistet mannen hun kjempet for å få dele livet med og som hun har elsket siden ungdommen.
Barna har mistet en pappa.
Barnebarn har mistet en bestefar.
Og plassen ved siden av Dronning Sonja vil stå tom.
Han har vært kongen vår i 35 år.
Nå er han ikke her lenger.
Nå er det vår tur til å stå rundt familien hans. Til å ta vare på minnene og føre verdiene hans videre til barna som kommer etter oss.
Takk for tjenesten.
Takk for tryggheten.
Takk for varmen.
Takk for at du sto sammen med oss.
Og takk for at du minnet oss på at det skal være plass til alle.
Hvil i fred, kjære Kong Harald. ❤️🇳🇴