10/01/2024
STADIG FÆRRE UTLEIEBOLIGER OG KRAFTIG ØKNING AV LEIEPRISENE I OSLO
Politikk virker:
- Inflasjonsdrivende høye offentlige utgifter som gir høyere renter og dyrere lån enn man ville hatt med lavere offentlig etterspørsel, øker utleierens kostnader.
- Økt skattemessig verdsettelse av norskeide utleieboliger (nå 100%), øker utleierens kostnader. Ja, selv om utleiedriften går i minus må skatten betales. Dette er selve "juvelen" (ironi) i "selvskuddsskatten", nemlig at alt som er eid av nordmenn skal ilegges en ekstra særskatt basert på fiktive og urealiserte verdier, helt uavhengig av om virksomheten / personen tjener (nok) penger til å betale selvskuddsskatten eller ikke. Genialt! Hvis man vil undergrave norsk eierskap, vel og merke.
- Intolerante, uforutsigbare og radikale holdninger til utleie av bofellesskap hos Plan- og bygningsetaten i Oslo (riktignok tilsynelatende uten folkevalgt kontroll), reduserer utleierens inntekter. Vi får se hva det nye byrådet gjør med dette, men så langt ser PBE ut til fortsatt å styre etter politiske signaler gitt av MDG.
Effekten er krystallklar: Antall/andelen utleieboliger i Oslo har falt jevnt og trutt siden 2019 og leieprisene har steget bratt og mer enn inflasjonen ellers, i samme periode.
Mange utleiere har allerede kastet inn håndkleet og solgt / avviklet utleieboligene sine. Selv de seigeste blant oss utleiere begynner å få nok nå. Om ikke myndighetene snart justerer kursen, vil myndighetene selv få en betydelig større oppgave enn i dag - med å skaffe bolig til de som sitter nederst ved bordet i bolig- og leiemarkedet. Det blir dyrt! Dessuten blir det dårlig. Det viser all empiri, nemlig at boligeiendommer som eies kommunalt, forvaltes og driftes elendig.
Dette bør nå være å anse som en varslet krise, MEN den kan stoppes med en smule politisk handlekraft.
I første omgang håper jeg at Oslos nye byråd vil tøyle PBE og påse at denne etaten må operere etter mer forutsigbare, moderate, tolerante og liberale prinsipper, herunder ikke minst respektere sine egne veiledere for søknadsfrie tiltak innendørs, som publikum har basert sine disposisjoner på. Hvis ikke publikum kan stole på myndighetene (politisk risiko), blir det umulig for privat næringsliv å drive med noe som helst på en fornuftig måte.
I neste omgang håper jeg regjeringen vil forstå alvoret, og redusere den skattemessige versettelsen av utleieboliger, slik at markedet fortsatt vil ønske å tilby et nødvendig antall boliger til leie her i landet. Problemet er størst i byene der boligprisene ligger høyest, og aller størst er problemet derfor i Oslo.
I tredje omgang håper jeg regjeringen og stortingsflertallet vil tøyle veksten i de offentlige utgiftene, og slik dempe det inflasjonspresset som forårsakes av stadig økende offentlig etterspørsel. Da må vi nok få en ny regjering bestående av folk med borgerlige verdier og borgerlige idealer.
Antallet såkalte sekundærboliger i Oslo har falt med 7.373 boliger de fire siste årene.
