halvdel av 1890-årene etter tegninger av arkitekt Olaf Boye, rett før den store økonomiske oppgangen ved århundreskiftet. Gaten ble i 1886 oppkalt etter politiadjutant og forfatter Harald Meltzer (1814-1862). Gården står på Gule Liste som 1800 tallsmurgård forutsatt vernet i kommuneplan for Oslo 2000. Meltzersgate 5 er Chiles Ambassade. Meltzersgate 1, 3, 5 og Oscarsgate 72 ble oppført i årene 18
89-99 for blant annet skipskaptein Sigvard Bakke i nyrenessansestil (Arkitekt: Olaf Boye). Mye tyder på at de "fine" bodde nærmest slottet i kvartalene ved Oscarsgate og Inkognitogaten. Det er dessverre lite konkret informasjon om nr. 16 og kvartalene nord for Oscarsgate men de praktfulle gårdene i langs disse gatene taler for seg. Fra 1910 og utover var nedgangen i økonomien i gang og mange solgte sin fine hus som så ble omgjort til ambassader og kontorer. Meltzersgate 16 er fortsatt en solid og flott gård med luftig loft, bra kjeller og romslige leiligheter. Mange av leilighetene i gården har fortsatt orginale tregulv, dører, panelvegger, koksovn, stukkatur - og vinduer. BYAKTIVAREN OG VINDUENE OG PORTDØRENE
Vinduene i oppgangene er orginale, glasspanelene ble restaurert med tilskudd fra byantikvaren i 2006. Setter du opp vinduet i oppgangen, må du huske å sette på kroken slik at vinduet ikke ble tatt av en vindkast. Flere av de gamle glassrutene ble ødelagt på denne måten. Portdørene er orginale mens inngangsdøren til Oppgang A er av nyere årgang. Messingdørhåndtakene og beslagene er fra perioden huset ble bygget. Meltzersgate 16 har mange fine detaljer som representerer en klassisk urbanstil fra 19 hundredtallet. Styret ber beboerne om å vise hensyn når møbler eller andre gjenstander flyttes inn eller ut av gården, samt om å holde orden i felles arealer foran huset og i bakgården. Gården fortjener vår respekt og omtanke. EN LITEN ANEKDOTE OM STORTINGSMEDLEM FREDRIK MELTZER. Stortingsmann Fredrik Meltzer i Bergen hadde en 12 år gammel sønn som en gang i 1821 så et papir med et dansk flagg liggende foran seg. Han hadde en blå blyant i hånden og tegnet et blått kors i midten av det danske flagget. Faren fikk en idé og tok tegningen med seg til Stortinget. Regjeringen fremmet deretter følgende forslag til Kongen: La oss få tilbake vårt gamle flagg, og til gjengjeld setter vi den svenske blåfargen i senteret. Kongen aksepterte dette, og det norske flagget ble født. Kanskje, men morsom likevel.
