18/10/2021
Storgata 62 er blitt gjenstand for mye oppmerksomhet de siste dagene, og det har dannet seg et feilaktig bilde av hva vi ønsker å gjøre med gården. Vi ønsker selvsagt ikke å rive Storgata 62. Tvert i mot, vi planlegger å renovere og pusse opp bygget til en standard som vi mener er gården verdig.
Willumsen Eiendom kjøpte Storgata 62 i 2016. Bygget er preget av mindre vedlikehold over mange år, samtidig som renoveringen fra 2013 er gjort med billige og lite holdbare materialer, som allerede må skiftes ut.
Vårt ønske er å renovere Storgata 62 på en måte som tar vare på bygget, slik at det kan stå i hundre år til.
Storgata 62 ble oppført i 1842-1843 og har siden da gjennomgått flere forandringer. Dagens butikkvinduer på gateplan kom først i 1913. Før dette hadde begge etasjer krysspostvinduer ut mot Storgata, slik som Den katolske bisbegården på Stortorget har i dag. I 1933 ble krysspostvinduene i andre etasje byttet ut med vinduer i dagens stil.
Når et hus har endret seg over tid, finnes det ofte ikke et fasitsvar på hvordan restaurering skal utføres. Vår intensjon er å tilbakeføre fasadens utseende til 1913, altså butikk i første og krysspostvinduer i andre. Det eldste vinduet i gården befinner seg mot bakgården, og dette ønsker vi å lage kopier av og bruke i andre etasje mot Storgata. Vindusomrammingen skal også tilbakeføres slik de var opprinnelig.
Vi ønsker å skifte ut taket fra dagens Deca-tak til røde taksteiner. Dette er dyrere og mer komplisert, men vil gi bygget et mer autentisk utseende.
Dagens fasadekledning består av billig gran som etter mindre enn ti år er utslitt. Vi skal gjøre fasaden lik det opprinnelige og bruke holdbar malmfuru av kjerneved.
Å sette et gammelt hus i stand er en komplisert jobb, og mye av det er detektivarbeid. Vi har arbeidet med administrasjonen i kommunen slik at vi får et best mulig resultat som er i tråd med antikvariske prinsipper og som samtidig gir en visuell oppgradering av Storgata. Godkjenningen vi fikk var resultatet av en grundig prosess over flere år mellom vår arkitekt og administrasjonens fagfolk. Vi har gjort justeringer underveis, blant annet ønsket vi å heve taket med 40 cm for å gi bedre bruk i øvre etasje og for et bedre visuelt uttrykk. Men vi gikk bort fra dette etter innspill fra Fylkeskommunen, som ønsker at huset skulle ha samme volum mot gata.
Renovering er en vanskelig prossess, for hele tiden settes ønsket om å bevare opp mot nåtidens krav om tilgjengelighet, ventilasjon og forretningsdrift. For eksempel vil inngangsdøra utvides for å gjøre huset universelt tilgjengelig, samtidig vil dette endre noe av fasadens utseende. Den smale passasjen til bakgården er bare 75 cm bred, og for smal som inngang til en inngang etter dagens regler.
Vi har også et ønske om å utvide med et tilbygg i bakgården, etter mønster fra Storgata 66 der Helmersen Delikatesser og Vinbar holder til, og Storgata 60 der urmaker Friis holder til. Større areal for butikker eller servering gir mer aktivitet og kunder, noe som styrker revitaliseringen i sentrum. Dette innebærer at det lille tømmerhuset i bakgården vil måtte rives eller flyttes. Dette har vært en av de vanskelige avveiningene for å finne balansen mellom vern og bruk. Godkjennelsen fra kommunen er resultatet av en lang dialog om dette spørsmålet.
Riksantikvaren har nylig kommet med et krav om at Storgata 62 sin fasade skal være mest mulig tro mot slik det var da den jødiske familien Klein bodde der frem til de ble bortført av tyskerne under andre verdenskrig. Dette poenget har ikke dukket opp i forvaltningen før nå, og kommer som en overraskelse. Dersom dette hadde kommet frem tidligere, hadde vi kunne lagt opp til dette. Som sagt, det finnes ofte ikke fasitsvar når det gjelder restaurering av hus. Vi valgte i samarbeid med administrasjonen å tilbakeføre til 1913, og alle må si å ha handlet i beste mening.
Vi mener er at den beste måten å bevare historiske bygningsmiljø på er å verne gjennom bruk. Søknaden vi har fått godkjent ivaretar dette på en god måte, og vil gi funskjonsmessige lokaler i tråd med regler og krav. Den gir også grunnlag for god drift, samtidig som det historiske er ivaretatt på best mulig måte.
