Petrahuset, Vestbygda (2026)

03/05/2026

En liten hilsen fra oss i Vingespennet…
…til DEG♥️

som er på vei hjem
som er på reise, men som gruer deg
som står midt i livets fineste øyeblikk
som står midt i en krise.

Til deg som ikke strekker til,
og trenger en klem
til deg som setter alle foran nettopp deg,
men glemmer deg selv
til deg som kjenner deg ensom,
selv omringet av mennesker
til deg som bærer mer enn andre ser
til deg som prøver å holde alt sammen,
om så bare én dag av gangen
til deg som lengter etter ro i hodet og varme i hjertet
til deg som savner noen du ikke kan ringe lenger
til deg som smiler utad,
men er sliten helt inn til margen
til deg som trenger å høre at du er god nok,
akkurat som du er
til deg som har falt litt utenfor, og lurer på om det finnes plass til deg
til deg som alltid er den sterke,
men som også trenger noen å lene deg imot
til deg som bærer på håp,
selv på de tyngste dagene
til deg som forsøker igjen,
selv etter å ha blitt skuffet mange ganger
til deg som trenger et sted å puste litt friere
til deg som føler for mye, tenker for mye, og holder alt inni deg
til deg som trenger å bli møtt med mildhet
til deg som bare trenger at noen ser deg i dag

Husk…

…vi ser deg,
du trenger aldri å bære alt alene!!!

Finn NOEN å dele med.
Finn DIN trygghet!!

Del gjerne🥰

Axel Frønes
Vingespennet

20/04/2026

Når skiskoene får dele sin historie♥️

Oppe på Presteloftet i Petrahuset fant jeg disse.
Små, slitte skisko.
Tause vitner fra en annen tid.
Etterlatt, kanskje med vilje.
De tilhørte en liten gutt. Muligens 8-10 år.

Denne morgenkvisten lå vinteren hard og ubarmhjertig utover landskapet.
Vinden bet hardt i kinnene og snøen lå dyp og tung. Det var ingen vei utenom, skitur skulle det bli.
Bestemora sto klar med stilongs, lue og votter.
Lag på lag med omsorg, pakket inn som nødvendighet.
Men gutten vred seg, irritert, frustrert og varm allerede før han hadde gått et eneste steg.
Han snur seg mot henne, oppgitt og trassig:«Hvis æ bare hadde vært en fuggel no… så skull æ ha flydd over haue ditt å skiti dæ i nakken!»
Men det hjalp lite.
Treskiene ble spent på. Trestavene lagt i hendene hans. Dette var det de hadde – og det var det han fikk.
Så bar det ut.
Snøen slukte beina hans. Skiene levde sitt eget liv – bakover når han ville frem, sidelengs når han prøvde å få kontroll. Hver meter kostet. Hver bevegelse var en kamp.
Han strevde. Slet. Bannet.
For ja – bannskap kunne de i Nord-Norge den gangen også. Og denne dagen fikk hvert eneste ord luft under vingene, igjen og igjen, som små utbrudd av ren frustrasjon i vinterkulda.
Da han endelig kom hjem, kokte det over.
I sinne slo han skiene mot hverandre. Hardt. Som om han kunne straffe dem for hele turen.
Kanskje var det akkurat da de mistet litt krafta si.
Kanskje ble de satt bort – som om de fortsatt bar på den dagen.
Gjemt.
Litt glemt.
Og kanskje er det nettopp derfor de enda står der oppe på loftet i dag – som et lite, stille minne om en gutt som kjempet seg gjennom snø, kulde og motstand…
…på altfor store ski, med altfor små sko ♥️

Axel Frønes
Vingespennet

14/04/2026

God morgen, Lofoten🥰
For en mottagelse!!!
Nå gleder vi oss til svært spennende arbeidsdager her oppe☺️

Axel Frønes
Vingespennet

11/04/2026

En sjelden bukett av mennesker – samlet under samme tak♥️
Deltagerne på Låtskriveverkstedet!!!

Så mange sterke historier, båret, og delt med respekt og resonans.
En felles visjon.Muligheten til å skrive, skape og noen fremføre….sin aller helt egen låt.
Å la livet åpne nye dører – av håp, kreativitet, trygghet og fellesskap.

I kveld kjenner Vingespennet på dyp takknemlighet, for å få lov til å forberede oss på dag 2 av vårt låtskriververksted, på Smia i Leksvik i morgen. Med Geitrock og energiske, Knut Ola Vang som arrangør.
Sammen skal vi lande dagen i et nært, ekte og rørende konsertrom.
Trenger vi egentlig si mer?
Bare kom – og del denne kvelden med oss. Det vil tatoveres inn i sjela deres♥️

Axel Frønes
Vingespennet
Fosna-Folket

08/04/2026

FABRIKKERT HAT OG LØGNER MOT PETRAHUSET, GÅR IDAG VIRALT – HER FÅR DERE SANNHETEN! 🔥

Noen sprer giftige påstander om meg og livsverket mitt. 150+ delinger med HAT og USANNE PÅSTANDER. Dette STOPPER VI FINT SAMMEN FOLKENS. Men jeg trenger deres hjelp nå, til å dele, framsnakke, støtte, og holde litt ekstra rundt gode verdier❤️

- Brevene fra Petra & Leidulf er IKKE publisert. Privat arkiv. DYP respekt.
- Petrahuset er kjøpt på LOVLIG vis i 2022, fra forrige eier – han ønsket meg lykke til.
- Vingespennets kunst er VÅRT verk – kunstnerisk tolkning av husets SJEL,og HISTORIE, INGEN kopiering.

25 år med forfall, et hus som skulle forsvinne opp i flammene ved planlagt brannøvelse. Brev i søppelsekker. JEG reddet kulturarven.

Nå er det LØGNER og HAT som krenker meg, min bedrift, Axel Frønes, Vingespennet, Petra og Leidulfs minne❤️.

Men like viktig: De angriper kunstnere som gir liv til historie.

NÅ ber jeg hver og en av dere:

DEL denne sannheten
KOMMENTER din støtte
STØTT Petrahuset/Vingespennet

Vi bygger BROER med kunst og godhet. Ikke murer med hat.

Tusen takk til alle som står stødig sammen med oss ❤️

Svanhild ❤️

07/04/2026

Fra brannøvelse til nasjonal kulturskatt!! ♥️

I 2021 sto et herskapshus i Vågehamn stille.
Forlatt i 25 år, uten strøm, uten håp – men fullt av historier. Ingen så verdien i støvet på gulvene eller skattene som var gjemt i skuffer og skap. Huset var meldt inn til brannvesenet som øvingsobjekt. 15. september 2021 skulle det tennes på.
To måneder før flammene, sto jeg i døråpningen. Det var ikke bare et hus jeg ville redde – det var alt som bodde inni det. Alle sporene, stillheten, arven som bare ventet på å bli hørt igjen.
I stedet for å bli brent til aske, ble Petrahuset reddet med pusten i behold. Ikke pusset opp…enda…men bevart – slik at historien kunne tale ferdig. Og i dag lever det blant mye annet vi jobber med, videre som - Hos Petra – en digital kulturskatt som selger håndlaget kunst, musikk, minner og historier fra et ekte landhandleri ved havet.
Hos Petra er kanskje Norges mest emosjonelle nettbutikk. En opplevelse hvor kunder ikke bare handler – de trer inn i et 100 år gammelt univers der kystlivet, kjærligheten og hverdagsmotet, fortsatt puster.

“Hva skal man vel med et nytt strøk maling, hvis alle fortellingene forsvinner med det?”♥️

HosPetra . no

Foto: Marco Brentegani🥰

Axel Frønes
Vingespennet

05/04/2026

Speil, hjerte, kraft og sjel ♥️

Fire år gammel.
Ved vannkanten.
Alt var mulig.
Ingen begrensninger.
Ingen frykt.
Bare tillit.
Og et åpent hjerte.

Nå.
Ved speilet i dokotorsalen
i Petrahuset.
Huset som rommer alt.
Takknemlig for hver og en som ga meg kraftig motvind.
De som tvang fram styrken min. Og lot den BLI værende.
Over tid ble det min medvind.
Den beste jeg har hatt.

Sjelens kjerne forandrer seg ikke.
Den bare husker.
Og bærer.
Gjennom alt.

Det tomme speilet ved siden av?
Det er meg i morgen.
Klar for ny giv, ny vind, og et hav fylt av muligheter.

HUSK: At du er nok. Alltid.♥️

God 1.påskedag, til alle dere flotte følgere😍🐣

Axel Frønes
Vingespennet

04/04/2026

Påskeaften i Petrahuset for 98 år siden🐣
Snøen lå tungt på åsene rundt Petrahuset, og i grøftekanten lå snørestene som myke filler mot den våte jorda. Luften bar løfter om vår.
Inne knitret det i flere vedovner. Petra hadde pyntet med friske bjørkekvister i en yndig glassvase og lagt et hvitt klede på bordet – det hun kalte sin egen “påskeduk”. Lukten av nybakte rundstykker og vedfyring fylte rommet, og alt bar preg av forventning.
Det var deres første påske under samme tak – Petra og Leidulf – etter fire år, så uendelig langt fra hverandre. Ikke fordi de ønsket det, men fordi verden rundt dem, ikke hadde plass til fattig og rik.
Nå delte de hjem, hverdag og den skjøre stillheten mellom disse to verdener.
Han var odelsgutt av storgården. Hun var datteren fra trange kår. Noen nikket fortsatt høflig på butikken, andre lot være. For folk i bygda snakket – og mente at slike forbindelser sjelden tålte dagens lys.
Men Petra sto støtt. Hun hadde alltid hatt et åpent blikk og et hjerte som rommet mer enn folk syntes mulig.
Da skumringen falt på, tente hun lys i hvert et vindu – små fyrlykter i mørket – og åpnet dørene. Til naboer. Til forbipasserende. Til dem som hadde snudd seg bort.
“Alle skal kjenne på varmen her,” sa hun.
Rundt bordet ble smil, glede og latter.
Leidulf så på hvordan hvert menneske nå endelig fant sin plass i huset deres – i hjertet deres – og forsto endelig hva Petra mente da hun sa:“Et hjem er ikke våre vegger, men menneskene vi slipper inn.”
Utenfor flakket lyset fra lyktene i vinduet, som et tegn på at i Petrahuset var alle velkomne – fattig som rik. Og akkurat der, mellom nystekte rundstykker og duften av kaffe, fikk det vokse frem en ny tid.
Slik ble den første påsken i Petrahuset begynnelsen på en tradisjon – et hus med åpne dører, delt glede og ekte fellesskap.
Nå, nesten et århundre senere, åpnes dørene igjen – denne gang til «Hos Petra» Landhandleriet på nett.
Bygd på den samme varmen. Den samme tanken. Å dele det gode – med alle som banker på♥️🐣

Ha ei nydelig god påske folkens.
Og HUSK…det er LOV å glede seg på andres vegne. Prøv det, og kjenn hvor godt det gjør deg selv og dine🐣🥰

Axel Frønes
Vingespennet

08/03/2026

Et liv…

…fra fattigjente til husfrue i herskapshuset.

Fra ei øy på Helgeland med to enkle, men trygge hus…
til et hus langt nord, en seilas unna, med 34 rom
og følelsen av å bo i en katedral.

Fra fredfulle, men så alt for trange kår
– omringet av mennesker som elsket henne –
til en hverdag blant masse folk,
men en ensomhet så tung
at selv veggene virket fremmede.

Der alle jobbet for å gjøre henne liten.
Der latter kunne skjære gjennom henne.
Der bakst hun hadde laget ble kastet.
Der blikk vendte seg bort
hver gang hun forsøkte å møte verden med et smil.

Med ett unntak.
Han som kapret hjertet hennes ❤️

Hun hadde vært vant til harde dager før.
Arbeid i vær og vind.
Men den gangen var arbeidet verdsatt.

Her var det noe annet som tynget mest:
ondskapen.
stigmatiseringen.
stillheten rundt henne.

Og hun sto i alt dette, alene.

Ingen å snakke med.
Ingen skulder å lene seg mot.
Ingen trygghet.
Ingen som kunne holde rundt hjertet hennes når det brast.

Til hun en dag forlot alt.

Tilbake til øya.
Til det trygge.
Til det fattige.

Men til mennesker som elsket henne
akkurat slik hun var.

Og først da –
i stillheten mellom havet og himmelen –
begynte hun å skrive.

Brev i smug.
Sendt av gårde, så gjemt, men aldri nevnt.

Ord uten mange hverken komma eller punktum.
Setninger som levde sitt eget liv.

Men mellom linjene
fantes et helt menneske.

Alle rommene i hjertet hennes
fikk skinne gjennom den vakre håndskriften.

En kjærlighet til verden
helt uten sidestykke ❤️

Og kanskje er det nettopp dette som er styrken mange kvinner bærer på:

At selv når livet prøver å gjøre dem små,
klarer de å skape noe stort.

Av smerte,
fødes forståelse.

Av ensomhet,
vokser omtanke.

Av motgang,
bygges styrken til å løfte andre.

Petra visste det kanskje ikke selv.

Men historien hennes
er ikke historien om å falle.

Det er en historie om å reise seg.
Om å bevare hjertet sitt.
Om å møte verden med kjærlighet,
selv når verden ikke alltid gjør det samme tilbake.

Og nettopp derfor
fortjener hun å bli husket.

Ikke for rommene i herskapshuset.

Men for rommene hun bar i hjertet sitt♥️

Gratulerer så mye med kvinnedagen, til alle dere flotte, sterke, utholdende, fightere der ute♥️♥️

Petrahuset

03/05/2026

20/04/2026

14/04/2026

11/04/2026

08/04/2026

07/04/2026

05/04/2026

04/04/2026

08/03/2026

Adresse

Telefon

Nettsted

Varslinger

Snarveier

Del

Type

Forespørsel om å fjerne oppføringen